Kjære flyktning Mary
Jeg er så lei av nyhetssaker som din. Nyhetssaker der afrikanere fremstilles så stakkarslig som det går an for å få opphold i Norge.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/asyl-debatten/hiv-smittede-mary-30-kastes-ut-av-norge-jeg-sendes-i-aids-doeden/a/23384301/
Du sier at om du sendes tilbake til Italia så kommer du til å dø av HIV. Er det virkelig sant eller finnes det en annen side til denne historien som VG ikke har giddet å grave frem? Slike historier dukker opp med gjevne mellomrom, dessverre. Problemet er at jeg ikke tror at vi afrikanere flest er så stakkarslig som vi vil ha det til. Og om vi har det like elendig som vi sier, så har vi likevel en evne til å overleve uten å synke til den laveste form for manipulasjon av det norske folk. Nå skal du høre hvorfor jeg har denne meningen.
Jeg, i likhet med mange ugandere, har vokst opp med en kjempe fattig men sterk mamma. Jeg er minst i en søskenflokk på 13. Mamma fikk aldri muligheten til å få seg en utdannelse fordi hun var jente og jenter gikk ikke på skole. Det var bortkastet penger det, mente mange fedre den gangen. Fjorten år gammel ble hun giftet bort. Hun fikk sitt første barn da hun vår 15 år og levde i et elendig ekteskap i mange mange år. Min far var alkoholiker, kom hjem full nesten hver kveld, slo både mamma og alle barna og kastet dem ut av huset. Så mamma og mine eldre søsken tilbrakte utallige netter ute. En stund hadde pappa greit med penger for han jobbet som politimann. Men de pengene nådde sjelden familien. De ble brukt på fylla og andre kvinner.
Det var et skikkelig meserabelt liv mamma levde. Men vet du hva Mary, min mamma reiste seg gang på gang. Hun kom hjem igjen hver morgen når pappa hadde sovet av seg rusen, tok seg av sine barn og fortsatte kampen om å oppdra dem. Hun gjorde alt hun kunne for å gi barna en utdannelse. Det var ikke gratis skole i Uganda den gangen så alle barna måtte betales for for å kunne gå på skole. Vi lagde hjemmebrygg og solgte det på markeder. For å sorge for at det var mat på bordet, sto hun og barna opp før klokka fem 6 dager i uka for å dyrke jorder hun leide eller lånte av snille mennesker. Noen av barna hentet vann fra brønnen langt unna og solgte det videre for å få inn ekstra inntekter til familien, også videre. Pappa forlot oss like før jeg ble født så mamma kjempet alene mens pappa fortsatt var der og i mange år etter at han dro sin vei.
I dag er vi alle voksne og har fått en utdannelse, på grunn av mamma og etterhvert andre slektninger som hjalp oss med husly og skolepenger. Og vet du hva Mary, min mamma er ikke unik. Hun representerer en haug sterke ugandiske, og jeg vil påstå, afrikanske kvinner som har opplevd og opplever mye motgang, men likevel står oppreist for sine familier. Denne oppveksten og alle opplevelser i hjemlandet har lært meg at afrikanere kan være sterke og stolte. Jo, det er mange som befinner seg i umulige situasjoner og som må ha hjelp, men jeg tror og har sett at i utgangspuktet så er afrikanere resiliente.
Og du Mary, jeg tror du faktisk er en slik sterk afrikaner. Når du har klart å flykte fra krigen i hjemlandet ditt, til og med fått menneskesmuglere til å frakte deg til Europa, ja, da er du faktisk en ressurssterk person. For det er et kjent fenomen at for å bli smuglet til Europa må man ha både forbindelser og penger. De som har det verst i Afrika har ikke midler til å komme seg til Europa. Siden du har klart dette, så takler du elendigheten i Italia og kan jobbe for å få det bedre for deg og sønnen din der.
Når det gjelder HIV og AIDS så vil jeg gjerne minne deg på at det er flere som lever med det og har overlevd i mange år. I min familie i hjemmelandet er det minst 3 som har levd med HIV i 10-20 år og de har det forholdsvis greit. Hvis folk i et u-land som Uganda kan leve og overleve med HIV, så tror jeg at du kommer til å overleve med HIV i et i-land som Italia.
Misforstår meg ikke Mary, jeg skjønner at du har det elendig og livet er hardt, det er det ikke noe diskusjon om. Og om du flytter tilbake til Italia så er det mulig at du kommer til å leve et hardt liv mesteparten av livet ditt. Men du kan velge å se på det slik: du slipper å bo i et fengsel i hjemlandet. Og du beholder ditt menneskeverd og stolthet istendenfor å manipulere deg til et så kalt bedre liv i Norge.
